Hvordan virker balansen?
Uten at vi tenker over det utfører hjernen vår hele tiden kompliserte beregninger for at vi skal kunne holde oss oppreist og bevege oss. For å klare dette, mottar hjernen en konstant søm av informasjon fra sanseorganene om kroppens stilling og bevegelse i rommet. Hjernen får denne informasjonen på tre forskjellige måter:
- Synet er svært viktig for vår oppfatning av rommet rundt oss. I tillegg gir synet beskjed til hjernen når hodet beveger på seg. Dette er noe vi vanligvis ikke tenker over, men dersom du sitter i ro mens du ser på noe stort som beveger seg forbi øynene dine, vil du kanskje føle det som om du selv beveger deg.
- Balanseorganet sitter i det indre øret og sender informasjon til hjernen om hodets stilling og
bevegelse i rommet. Signalene fra øynene og fra balanseorganet er nært knyttet sammen i bestemte deler av hjernen. Dette gjør at vi har problemer med å skille mellom bevegelser som vi ser med øynene og de vi føler når kroppen selv beveger seg. Dersom du sitter på en kontorstol og snurrer ti ganger rundt vil du føle en tydelig rotasjon etter at du har stoppet opp. Denne følelsen er utløst av balanseorganet. Dersom du lukker øynene, vil det være svært vanskelig å si om rotasjonen er reell eller ikke.
Følelegemer i hud, sener og ledd forteller hjernen hvordan vi beveger på armer og ben og hvor kroppens tyngdepunkt befinner seg i forhold til føttene. Disse følelegemene gjør bl.a. at en god pianist kan spille uten å bruke synet. Hjernen vet hele tiden hvor hendene og fingrene befinner seg, og kan beregne bevegelsene ut fra denne informasjonen alene.
Selv om vi er født med alle disse sanseorganene på plass, tar det mange år å lære å bruke dem riktig. Barn elsker å utfordre balansen slik at de blir svimle. Dette er ikke tilfeldig. Balansesystemet utvikler seg raskest i barneårene. Svimmelhetsopplevelsen virker stimulerende samtidig som balansen vår utvikles. Vi lærer oss hvordan forskjellige bevegelser føles, og utvikler en finstemt balansefunksjon som gjør at vi kan gå, stå og løpe uten å falle. Alle de kompliserte beregningene foregår lynraskt i hjernestammen og lillehjernen uten at de påvirker de høyere delene av hjernen som styrer vår bevissthet. Det er på denne måten balansesystemet fungerer best. Bevisst kontroll er oftest unødvendig og forstyrrende. Vi blir først bevisst på vår balanse når noe er galt eller uvant. Svimmelhet skyldes ofte at signalene vi mottar fra syn og balanseorganer ikke stemmer overens eller er uvante. Hva som oppfattes som uvant er i stor grad avhengig av våre erfaringer og varierer mye fra person til person.
Balansesystemet vårt har en fantastisk evne til å tilpasse seg. Dette skyldes dels at hjernen vår hele tiden er i forandring og kan erstatte ødelagte koblinger. I tillegg baserer balansesystemet seg på flere sanseorganer. Dersom ett av dem skades, kan du ofte trene opp bruken av de andre slik at balansen etter en tid blir bra igjen.
Neste: Hvilken type svimmelhet har du?
