Klinisk undersøkelse

Første prioritet ved akutt, nyoppstått svimmelhet er å avklare om det foreligger en alvorlig tilgrunnliggende sykdom. Den generelle undersøkelsen er skissert i tabellen nedenfor. De samme prinsippene gjelder for pasienter med kronisk svimmelhet, men de objektive funnene er ofte mer subtile eller fraværende. Otoskopi er nevnt fordi kombinasjonen av vertigo og otitt gir mistanke om labyrintitt, som kan kreve akuttinnleggelse.

Det er viktig at også allmennleger kan undersøke det vestibulære systemet. Pålitelig diagnostikk forutsetter at man behersker noen få og relativt enkle teknikker. Vi skal her se spesielt på nystagmusundersøkelser og hodeimpulstest. Dette er undersøkelser av den vestibulookulære refleksen, som ofte kan gi viktig diagnostisk informasjon. Teknikkene krever trening, og best resultat oppnås ved å innarbeide en god rutine fra starten og undersøke mange vertigopasienter i akuttfasen.

Generell medisinsk status ved akutt svimmelhet
Observasjon

  • Bevissthetsnivå, mental funksjon, tale
  • Respirasjon
  • Gange og balanse
  • Nakkestivhet
Nevrologi

Sirkulasjon

  • Hudfarge, temperatur, svette, puls
  • Auskultasjon av hjerte og lunger
  • Måling av blodtrykk
Øre-nese-hals

Øre-nese-halslegen fokuserer i større grad på det vestibulære systemet. Fremgangsmåten er skissert i tabellen nedenfor.

Øre-nese-halsstatus ved svimmelhet
Øre-nese-hals

  • Hals
  • Larynx og epipharynx (n. X)
  • Munnhule og svelg (n. IX, XII)
  • Nese
  • Ører
Koordinasjon

  • Finger-neseprøve
  • Diadokokinesi
  • Romberg, skjerpet Romberg
  • Gange på linje
  • Okulær følgetest
Hjernenerver III-VIII og XI

  • Facialisfunksjon (VII)
  • Øyemotilitet (III, IV, VI)
  • Trigeminus (V): Cornearefleks
  • Hørsel (VIII): Stemmegaffelprøver
  • Accessorius (XI)
Vestibulære undersøkelser