Landgangssyndrom

ICD-10: Andre spesifiserte skadevirkninger av ytre påvirkning (T75.8)
Synonymer: Mal de debarquement
Definisjon: Landgangssyndrom er en langvarig (>3 døgn) følelse av ubalanse og gynging (nautisk vertigo) etter reise med båt, fly, bil eller tog. Tilstanden bør ikke blandes sammen med sjøsyke eller vanlig landgangsyke. Sistnevnte er fysiologisk (livstidsprevalens 73 % hos sjømenn), varer vanligvis mindre enn 6 og sjelden mer enn 24 timer.
Forekomst: Landgangssyndrom er en sjelden diagnose, men eksakt forekomst er ukjent. Noe hyppigere hos kvinner. Oppstår oftest hos voksne (snitt 30-40 år).
Etiologi: Symptomene utløses oftest av reise med båt, sjeldnere fly, bil og tog. Tilstanden er assosiert med migrene og bevegelsessyke. Årsaken til at enkelte utvikler langvarige symptomer er ukjent.
Patogenese: Ukjent. En hypotese går ut på at hippocampus lagrer vestibulære signaler som siden gjenoppleves på samme måte som når man får en melodi «på hjernen».
Anamnese og funn: Debut av nautisk vertigo og følelse av ubalanse kort tid etter reise med båt, fly, bil eller tog. Varighet minst 3 døgn, av og til måneder og år.Noen pasienter har i tillegg spontane episoder. Mange opplever at det å være i bevegelse, særlig å kjøre bil, lindrer symptomene, mens det å sitte i ro forverrer vertigoopplevelsen. Noen pasienter utvikler depresjon.
Diagnose: Diagnosen stilles ut fra karakteristisk anamnese og fravær av objektive funn som kan forklare vertigo.
Ansvarsfordeling: Øre-nese-hals- og nevrologisk utredning er indisert ved langvarige symptomer. Henvisning til psykolog/psykiater er sjelden indisert med mindre forligger entydig komponent av angst eller depresjon og pasienten er motivert.
Mål for behandling: Å forkorte sykdomsforløpet og forebygge kronisk svimmelhet. Oppnå best mulig funksjon med eventuelle restsymptomer. Behandle eventuelle komplikasjoner.
Behandling: Grundig utredning med informasjon for å dempe angst er viktig, dernest å validere/bekrefte pasientens symptomopplevelse. Avvisning eller henvisning til psykiater/psykolog har sjelden positiv effekt. Det finnes ingen dokumentert medikamentell behandling. To studier har antydet effekt av benzodiazepiner, avspenningsteknikker og fystioterapi/balansetrening. Antiemetika syntes ikke å ha effekt. Proklorperazin er relativt kontraindisert ved kronisk svimmelhet. Behandling med selektive serotoninreopptakshemmere kan være indisert ved depresjon.
Prognose: Tilstanden går spontant over hos de fleste, men en undergruppe synes å ha symptomer som varer i mange år uavhengig av behandling.

  • Hain TC, Hanna PA, Rheinberger MA. Mal de debarquement. Arch Otolaryngol Head Neck Surg 1999; 125: 615-20.
  • Cha YH, Brodsky J, Ishiyama G, Sabatti C, Baloh RW. Clinical features and associated syndromes of mal de debarquement. J Neurol 2008; 255: 1038-44.