Ortostatisk hypotensjon

ICD-10: Ortostatisk hypotensjon (I95.1). Legemiddelutløst hypotensjon (I95.2)
Forekomst: Prevalens av ortostatisk hypotensjon er 10 – 50 % ved alder > 65 år avhengig av risikofaktorer.
Etiologi: Multifaktoriell: Medikamentbruk (antihypertensiva, diuretika, antidepressiva), dehydrering, alkoholinntak, varmebølger, langvarig sengeleie, graviditet, Parkinsons sykdom og parkinson-lignende sykdommer med autonom dysfunksjon (Shy-Drager syndrom), reversert vertebral blodstrøm (subclavian steal), sinus caroticus-syndrom mv. Aldersforandringer og arteriosklerose er predisponerende faktorer.
Patogenese: Oppreist stilling forårsaker blodtrykksfall med forbigående iskemi i hjernestammen, svimmelhet og synkope. Symptomgrad avhenger av blodtrykksfallet og av lokale forhold i precerebrale og cerebrale kar. Tilstanden er assosiert med fallskader, hjerneslag og generell dødelighet.
Anamnese: Debut: Gradvis. Tidsforløp: Svingende. Svimmelhetens karakter: Nærsynkope, svartning for øynene, synkope, fall. Ledsagende symptomer: Utmattelse, tåkesyn, vertigo, smerter (nakke, bryst, hode, rygg), palpitasjoner, dyspné. Utløsende faktorer: Det å reise seg opp fra liggende eller sittende stilling. Symptomene forsvinner når pasienten legger seg ned.
Kliniske funn: Ortostatismetest (se under diagnose) gir grunnlag for diagnosen.
Supplerende undersøkelser: Ambulant 24-timers blodtrykksmåling. Hvis fortsatt uavklart, kan pasienten henvises til vippetest (tilt-test) supplert med carotis-massasje og evt nitroglyserin, som induserer blodtrykksfall, svimmelhet og synkope.
Diagnose: Stilles på bakgrunn av anamnese og observasjon av blodtrykksfall og symptomer ved overgang fra liggende til stående stilling (evt vippetest). Et fall > 20 mmHg i systolisk eller > 10 mmHg i diastolisk blodtrykk 3 minutter etter å ha reist seg fra liggende til stående stilling regnes som diagnostisk.
Ansvarsfordeling: Svimmelhet, synkope eller fall, særlig hos eldre, disponerte individer bør gi mistanke om tilstanden, som ofte kan behandles i primærhelsetjenesten. Sekundærutredning i spesialisthelsetjenesten, som regel hos kardiolog eller annen indremedisiner.
Mål for behandling: Behandle og forebygge svimmelhet, synkope og fall relatert til hypotensjon.
Behandling: Seponering evt. dosereduksjon av antihypertensiva, diuretika, nevroleptika mv. Dehydrering: Væskebehandling, råd (økt inntak av væske/salt, mosjon, innta frokost, forsiktighet ved varmebølger, minimalisere alkoholinntak, reise seg langsomt). Bruk av støttestrømper til over knærne.
Prognose: De aller fleste pasienter blir bedre med de nevnte tiltak. Prognosen er dårligere hos pasienter med Parkinsons sykdom og lignende lidelser.

  • Naschitz JE, Rosner I. Orthostatic hypotension: framework of the syndrome. Postgrad Med 2007; 83: 568-74.