Tidsforløp

Tidsforløpet er graden av svimmelhet over tid. Svimmelhet kan graderes på mange måter, men her har vi valgt å bruke et enkelt system basert på objektive fenomener som synlig ustøhet og brekninger.

Gradvis bedring er vanlig ved mange akutte vestibulære sykdommer inkludert vestibularisnevritt, labyrintitt og tinningbensfraktur. Sykdommene debuterer akutt med uttalt svimmelhet (grad 3) i 2-3 dager og påfølgende langsom bedring (over uker til måneder). Det samme tidsforløpet kan ses ved lillehjerneinfarkt.

Gjentatte anfall som varer i sekunder er vanlig ved sykdommer som benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV), fobisk postural vertigo og ortostatisk svimmelhet. Et lignende tidsforløp kan ses ved perilymfatisk fistel eller defekt (dehiscens) i den benete labyrinten. Uttalt svimmelhet (grad 3) taler for BPPV, men anfallene er så korte at de ikke nødvendigvis medfører brekninger. Noen pasienter med BPPV kan ha god balanse i oppreist stilling.

Gjentatte anfall som varer i timer og med uttalt svimmelhet (grad 3) ses hovedsakelig ved migrene og Menières sykdom. Pasienten kan være helt symptomfri mellom anfallene, særlig ved migrene og tidlig i forløpet ved Menières sykdom. Generell uvelhet med kvalme og utmattelse kan vedvare lenge etter at selve vertigoanfallet er over. TIA er en viktig differensialdiagnose, men gir sjelden gjentatte, stereotype anfall med symptomfrie intervaller.

Et kronisk forløp med gradvis økende, men moderate symptomer (grad 1 til 2) kan ses bl.a. ved aldersrelaterte forandringer, degenerative tilstander i nervesystemet samt ved svulster.

Kronisk forløp med konstante eller lett fluktuerende symptomer kan ha mange årsaker. Svimmelheten avhenger ofte av daglige gjøremål og kan være situasjonsbestemt, som ved fobisk postural vertigo. Svimmelheten er ofte «lett» (grad 1), selv om den for pasienten kan være svært ubehagelig.