Tinningbensfraktur

ICD-10: Brudd på skallebasis (S02.1)
Forekomst: Ettårsinsidens ca. 8 : 100 000 i USA. Tilsvarer ca. 380 tilfeller i Norge per år. Tinningbensfrakturer utgjør ca. 18 % av alle kraniebrudd.
Etiologi: Tall fra USA: Trafikkulykker 45 %, fallulykker 31 %, stump vold 11 %, skuddskader 6 %.
Patogenese: Pars petrosus (12 %): Labyrintdestruksjon, liquorré, facialisparese. Mellomøre: Dislokasjon av osikkekjeden, perilymfelekkasje, vertigo, hørselstap. Stempling av mandibel-kondyl inn i øregang: Øregangsstenose, kjeveleddsdys­funksjon. Alle frakturer:Commotio labyrinthi, vertigo, nevrogent hørselstap, benign paroksysmal posisjonsvertigo.
Anamnese: Blødning fra øret, hørselstap, tinnitus, vertigo (konstant eller paroksysmal posisjonsver­tigo), facialisparese, liquorré.
Kliniske funn: Otoskopi: Øregangslaserasjon, blødning, liquorré, trommehinne­ruptur, dislokasjon av osikkelkjeden, hematotympanon. Otonevrologi: Lateralisering av Weber og spontannystagmus mot frisk side indikerer labyrintdestruksjon. Latera­lisering av Weber mot syk side, posisjonsnystagmus og fravær av spontannystagmus indikerer bevart labyrintfunksjon. Annet: Facialisparese. Hodeimpulstest relativt kontraindisert i akuttfasen.
Supplerende undersøkelser: CT caput er indisert ved klinisk frakturmistanke. Audiometri:Nevrogent eller mekanisk hørselstap. Kalorisk prøve: Ikke i akuttfasen. Kanalparese ved labyrintdestruksjon.
Diagnose: Adekvat traume, hematotympanon og evt andre funn gir klinisk mis­tanke. CT bekrefter frakturlinje gjennom tinningbenet.
Mål for behandling: Forebygge og behandle komplikasjoner relatert til nevrogent hørselstap, vertigo, facialisparese, liquorré, meningitt.
Behandling: Konservativ behandling. Progredierende facialisparese: Kortikoste­roider. Sjelden kirurgisk dekompresjon. Rekonstruktiv kirurgi kan vurderes ved permanent facialisparalyse (nervegraft, transposisjon av nerve/muskel). Benign paroksysmal posisjonsvertigo: Re­posisjonsmanøver. Brudd i osikkelkjeden: Evt. eksplorasjon og osikkelplastikk i sen fase (etter måneder). Liquorré/perilymfatisk fistel: Vanligvis konservativ behandling initialt, evt. eksplorasjon og kirurgisk lukning.
Prognose: Frakturer gjennom pars petrosus har høyest risiko for kompliasjoner i form av permanent hørselstap, liquorré og facialisparese. Ved progredierende facia­lisparese er prognosen vanligvis god. Skader som oppstår i traumeøyeblikket (laby­rintdestruksjon, facialisparese) er ofte permanente. Mortalitet ved tinningbensfraktur er 19 % i USA.

  • Ishman SL, Friedland DR. Temporal bone fractures: traditional classification and clinical relevance. Laryngoscope 2004; 114: 1734-41.