Vestibularisnevritt

ICD-10: Vestibularisnevritt (H81.2)
Synonymer: Neuritis vestibularis, eng. vestibular neuritis / neuronitis
Forekomst: Insidens 3,5 – 16 per 100 000 per år. Tilsvarer 200 – 800 nye tilfeller per år i Norge. Forekommer i alle aldrer med høyest insidens fra 30 til 50 år.
Etiologi: Antatt reaktivering av herpes simplex eller andre nevrotrope virus.
Patogenese: Ødem og strangulering av nervus vestibularis i benet kanal til vestibulum. Parese av nerven fører til asymmetrisk aktivitet i vestibulariskjernene, vertigo, brekninger, falltendens og nystagmus via forbindelser til korteks, brekningssenteret i hjernestammen, ryggmarg og øyemuskelkjerner.
Anamnese: Debut: Akutt eller hyperakutt. Noen ganger (<50 %) utløst av øvre luftveisinfeksjon. Tidsforløp: I akuttfasen kontinuerlig vertigo etterfulgt av gradvis bedring over uker til måneder. Kortvarig økning av symptomer relatert til bevegelse og fysisk aktivitet. Svimmelhetens karakter: Rotatorisk (oftest) eller nautisk vertigo. Utløsende faktorer: Spontant, men se Debut og Tidsforløp. Ledsagende symptomer: Nesten alltid kvalme og brekninger. Falltendens til syk side (oftest).
Kliniske funn: Spontannystagmus mot frisk side (kriterium). Patologisk hodeimpulstest til syk side (>50 %). Falltendens til syk side (>50 %).
Supplerende undersøkelser: Kalorisk prøve: Kanalparese på syk side. CT: Vanligvis utilstrekkelig til å utelukke infarkt i bakre skallegrop. MR: Indisert ved klinisk mistanke om sentral årsak. VEMP: Utslukket på syk side ved affeksjon av nedre gren av n. vestibularis. Borrelia-serologi: Indisert særlig ved sykdom hos barn.
Diagnose: Baseres på følgende kriterier (A-D oppfylt):

  • Akutt vertigo som varer i minst 24 timer
  • Karakteristisk nystagmus i akuttfasen (spontannystagmus mot det friske øret)
  • Perifer vestibulær parese påvist ved hodeimpulstest og/eller kalorisk prøve
  • Andre årsaker ekskludert (se differensialdiagnoser).

Differensialdiagnoser: Vanligste årsak til akutt vertigo er benign paroksysmal posisjonsvertigo som diagnostiseres ved Dix-Hallpike-manøver. Nyoppstått hørselstap taler for labyrintitt, Menières sykdom eller evt. akustikusnevrinom. Nyoppståtte nevrologiske symptomer taler for sentral årsak. Et isolert lillehjerneinfarkt kan gi akutt vertigo med brekninger, falltendens og nystagmus. HINTS (Head Impulse test, Nystagmus Type, Skew deviation): Ett eller flere av disse funnene skal gi mistanke om sentral årsak: Negativ hodeimpulstest, nystagmus som skifter retning ved sideblikk, vertikal skjeling observert ved vekselvis dekking og avdekking av ett øye.
Ansvarsfordeling: Ved akutt, nyoppstått vertigo foretas den initiale vurderingen oftest av primærlege, som bør avklare om det foreligger benign paroksysmal posisjonsvertigo, som vanligvis kan behandles umiddelbart uten behov for videre henvisning. Ved mistanke om vestibularisnevritt bør terskelen være lav for innleggelse i sykehus, primært for å verifisere diagnosen og utelukke lillehjerneinfarkt.
Mål for behandling: Lindre symptomer i akuttfasen. Forkorte sykdomsforløp. Forebygge utvikling av kronisk svimmelhet.
Behandling: I akuttfasen (1-3 dager): Informere og berolige pasienten for å dempe angst, lindre symptomene ved sengeleie og ro. Eventuelt antiemetika, f.eks. proklorperazin 25 mg supp. I kompensasjonsfasen (uker til måneder): Tidligst mulig seponering av sedativa/proklorperazin og mobilisering. Noe økt svimmelhet og kvalme må tolereres. Hyppige pauser, hvile og søvn er viktig. Oppfølgning av fysioterapeut / balanseterapeut med målrettet trening er sterkt ønskelig.
Kortikosteroider: Kan gi bedret tilheling av funksjonen i balansenerven og forkorte sykdomsforløpet, men det er usikkert om langtidsprognosen påvirkes. Behandlingsforslag: Dexametason 8 mg iv umiddelbart når diagnosen er bekreftet klinisk. Prednisolon 60 mg daglig fra dag 2 til 5. Fra dag 6 trappes dosen ned til null dag 11.
Prognose: Et flertall av pasientene blir tilnærmet asymptomatiske. Noen utvikler kronisk svimmelhet. Enkeltstudier viser restsymptomer hos opp til 50 %.

  • Brantberg K, Goplen F, Bråthen G, Nordahl SH, Arnesen H. Bør vestibularisnevritt behandles med kortikosteroider? Tidsskr Nor Laegeforen 2008; 128: 2062-3.

(rev 02.17 FG)