2.1 Asymmetri

Asymmetrisk aktivitet i vestibulariskjernene er et fellestrekk ved de fleste vestibulære sykdommer. Hos friske forårsakes asymmetri av at hodet beveger seg eller står på skakke. Symmetrisk aktivitet betyr at hodet står vertikalt og i ro. Alle sykdommer som påvirker vestibulariskjernene direkte eller indirekte gjennom afferente forbindelser fra det indre øret, balansenerven eller lillehjernen, kan forstyrre denne symmetrien. Dette kan skje på forskjellige måter.

  • Perifer vestibulær parese. Vestibulariskjernene mottar sine viktigste stimulerende afferenter fra det indre øret via balansenerven. En perifer parese fører til at aktiviteten i samme sides vestibulariskjerne reduseres, mens aktiviteten på motsatt side øker som følge av manglende inhibisjon via komissurale fibre. Vanligste årsak er vestibularisnevritt, men også tinningbensfraktur, labyrintitt, blødning/infarkt i labyrinten og vestibulær trykkfallsyke kan gi en perifer parese.
  • Perifer vestibulær irritasjon. En rekke sykdommer kan irritere balanseorganet og føre til eksitasjon av samme sides vestibulariskjerne. Den vanligste er benign paroksysmal posisjonsvertigo. Serøs labyrintitt og Menières sykdom er andre årsaker.
  • Sentral vestibulær skade kan skje som følge av lesjon i hjernestamme eller lillehjerne. Ved skader i hjernestammen er det oftest andre symptomer og utfall i tillegg. Lillehjerneinfarkter kan imidlertid gi isolert vertigo, særlig dersom de begrenser seg til vestibulocerebellum (nodulus og flocculus), som har nære forbindelser til vestibulariskjernene.