2.2 Et stereotypt symptombilde

Uansett årsak vil asymmetrisk tonus i vestibulariskjernene utløse et karakteristisk og lett gjenkjennelig klinisk bilde. Illustrasjonen på forsiden av denne håndboken forestiller «vertigokvartetten» som viser de fire kliniske kjennetegnene på vestibulær sykdom (fig. 2-1):

  • Vertigo er den bevisste opplevelsen av bevegelse, oftest en følelse av at en selv eller omgivelsene roterer. Nystagmus gir i tillegg en sterk visuell bevegelsesillusjon. Pasienten «ser» at alt går rundt. Vertigoopplevelsen formidles av baner fra vestibulariskjernene til primære vestibulære og optokinetiske områder i hjernebarken.
  • Nystagmus skyldes den vestibulookulære refleksen. Asymmetrisk tonus i vestibulariskjernene gir automatisk asymmetrisk tonus i øyemuskelkjernene. Vi får en konjugert drift av øynene (langsom fase) avbrutt av raske bevegelser i motsatt retning (hurtig fase). Den raske fasen går til den mest aktive siden.
  • Kvalme og brekninger skyldes forbindelser mellom vestibulariskjernene og brekningssenteret i hjernestammen. Det er mange faktorer som påvirker graden av kvalme. Noen av disse er diskutert under kapittelet om bevegelsessyke. Dersom vertigo kun varer i noen sekunder, som ved benign paroksysmal posisjonsvertigo, kan det være lite kvalme. Kvalmen kommer noen ganger etter at vertigoanfallet er over.
  • Falltendens skyldes forbindelser mellom vestibulariskjernene og den proksimale skjelettmuskulaturen. Ved en akutt perifer parese faller pasienten til den syke siden.