6.11 Lillehjerneinfarkt

ICD-10: Hjerneinfarkt forårsaket av uspesifisert okklusjon eller stenose i hjernearterier (I63.5)
ICD-11: Cerebral ischaemic stroke (8B11)
Merknad: Lillehjerneinfarkt er her nevnt fordi tilstanden representerer en viktig differensialdiagnose til bl.a. vestibularisnevritt. Kapittelet er ingen fullstendig omtale av temaet.
Forekomst: Lillehjerneinfarkter utgjør ca. 1,5 % av hjerneslag. Av 14 500 årlige hjerneslag i Norge, vil altså ca. 220 være lillehjerneinfarkter.
Etiologi: Viktige cerebrovaskulære risikofaktorer er bl.a. høy alder, hypertensjon, diabetes, hjertesykdom og tidligere cerebrovaskulær sykdom.
Patogenese: Avhengig av lokalisasjon vil lillehjerneinfarkter kunne gi ulike symptomer. Det er særlig infarkter i det bakre gebetet (a. cerebelli inferior posterior = ACIP) som i noen tilfeller gir isolert vertigo med kvalme, brekninger, falltendens og nystagmus. Dette skyldes opphør av signaler fra lobus flocculonodularis til den ipsilaterale vestibulariskjernen. Infarkter i øvre og fremre gebeter (a. cerebelli superior = ACS og a. cerebelli inferior anterior = ACIA) vil kunne gi et bilde som er mer preget av ataksi i ekstremitetene. Store lillehjerneinfarkter, særlig de som omfatter hele ACIP-området, har en tendens til å gi ødemutvikling som av og til kan være livstruende på grunn av avklemming av aqueductus Sylvii, hydrocephalus og herniering. Et flertall av ACIP-infarktene er imidlertid partielle, og det er da liten masseeffekt.
Anamnese: Her omtales kun ACIP-infarkter, som debuterer akutt med vertigo (78 %), hodepine (64 %), falltendens (75 %), kvalme og brekninger (61 %). Det kan være få andre symptomer, men sløret bevissthet er et faresymptom som indikerer trykkutvikling. Hjernenerveutfall og langbanesymptomer kan indikere multiple infarktområder.
Kliniske funn: Ved ACIP-infarkter er nystagmus vanlig (75 %). Nystagmus går oftest mot syk side, men dette kan variere. Falltendens er også vanligvis mot syk side. Ataksi i ekstremitetene forligger i omtrent halvparten av tilfellene ved ACIP-infarkt, men er hyppigere ved ACS-infarkter. Lateralt medullært syndrom foreligger ved ca. 1 av 3 ACIP-infarkter.
Diagnose: Ved klinisk mistanke er CT eller MR med diffusjonsvekting indisert.

(Kase et al. 1993)

Referanser

Kase, C.S., B. Norrving, S.R. Levine, V.L. Babikian, E.H. Chodosh, and et al. 1993. “Cerebellar Infarction – Clinical and Anatomic Observations in 66 Cases.” Stroke 14: 76–83. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8418555.