6.17 Tinningbensfraktur

ICD-10: Brudd på skallebasis (S02.1)
ICD-11: Fracture of base of scull (NA02.1)
Forekomst: Ettårsinsidens ca. 8 : 100 000 i USA. Tilsvarer ca. 380 tilfeller i Norge per år. Tinningbensfrakturer utgjør ca. 18 % av alle kraniebrudd.
Etiologi: Tall fra USA: Trafikkulykker 45 %, fallulykker 31 %, stump vold 11 %, skuddskader 6 %.
Patogenese: Pars petrosa (12 %): Labyrintdestruksjon, liquorré, facialisparese. Mellomøre: Dislokasjon av osikkekjeden, perilymfelekkasje, vertigo, hørselstap. Stempling av mandibel-kondyl inn i øregang: Øregangsstenose, kjeveleddsdysfunksjon. Alle frakturer: Commotio labyrinthi, vertigo, nevrogent hørselstap, benign paroksysmal posisjonsvertigo.
Anamnese: Blødning fra øret, hørselstap, tinnitus, vertigo (konstant eller paroksysmal posisjonsvertigo), facialisparese, liquorré.
Kliniske funn: Otoskopi: Øregangslaserasjon, blødning, liquorré, trommehinneruptur, dislokasjon av osikkelkjeden, hematotympanon. Otonevrologi: Lateralisering av Weber og spontannystagmus mot frisk side indikerer labyrintdestruksjon. Lateralisering av Weber mot syk side, posisjonsnystagmus og fravær av spontannystagmus indikerer bevart labyrintfunksjon. Annet: Facialisparese. Hodeimpulstest relativt kontraindisert i akuttfasen.
Supplerende undersøkelser: CT caput er indisert ved klinisk frakturmistanke. Audiometri: Nevrogent eller mekanisk hørselstap. Kalorisk prøve: Ikke i akuttfasen. Kanalparese ved labyrintdestruksjon.
Diagnose: Adekvat traume, hematotympanon og evt andre funn gir klinisk mistanke. CT bekrefter frakturlinje gjennom tinningbenet.
Mål for behandling: Forebygge og behandle komplikasjoner relatert til nevrogent hørselstap, vertigo, facialisparese, liquorré, meningitt.
Behandling: Konservativ behandling. Progredierende facialisparese: Kortikosteroider. Sjelden kirurgisk dekompresjon. Rekonstruktiv kirurgi kan vurderes ved permanent facialisparalyse (nervegraft, transposisjon av nerve/muskel). Benign paroksysmal posisjonsvertigo: Reposisjonsmanøver. Brudd i osikkelkjeden: Evt. eksplorasjon og osikkelplastikk i sen fase (etter måneder). Liquorré/perilymfatisk fistel: Vanligvis konservativ behandling initialt, evt. eksplorasjon og kirurgisk lukning.
Prognose: Frakturer gjennom pars petrosa har høyest risiko for kompliasjoner i form av permanent hørselstap, liquorré og facialisparese. Ved progredierende facialisparese er prognosen vanligvis god. Skader som oppstår i traumeøyeblikket (labyrintdestruksjon, facialisparese) er ofte permanente. Mortalitet ved tinningbensfraktur er 19 % i USA.

Ishman SL, Friedland DR. Temporal bone fractures: traditional classification and clinical relevance. Laryngoscope 2004; 114: 1734-41.